Noen siste ord

mai 26, 2014

Som en del allerede vet, går jeg om 1 uke over i ny jobb som Programutvikler for identitet og tro i Norges KFUK-KFUM. Takk til alle jeg har fått ha kontakt med gjennom disse årene! Jeg har lært mye, jeg har fått oppleve mye og jeg har forhåpentligvis vært til hjelp, støtte og inspirasjon for en del.

Før jeg slutter har jeg lyst til å skriv noen siste ord som gateprest for ungdom:

Snakk om det! I løpet av årene som gateprest for ungdom har jeg møtt mange ungdommer som går alene og har det vondt. Det kan handle om rus eller vold hjemme, om overgrep, om andre vonde ting man har opplevd eller om tanker og følelser som man ikke tørr å dele med noen. Samtidig har jeg møtt mange som jobber med å hjelpe ungdom og som er både dyktige og engasjerte. Til deg som bærer noe vondt alene, vil jeg si: Snakk om det! Velg deg ut en voksen som du stoler på, og fortell om hvordan du har det. Det er første skritt på veien til å få det bedre, og første skritt på veien til å få hjelp dersom du ønsker det.

Du hører til dersom du vil. Martin Luther sa «En hver som er krøpet ut av dåpens bad kan kalle seg prest, biskop eller pave». Alle døpte hører til i kirken, med mindre de ikke ønsker det. Alle er fullverdige «med-lemmer» – kroppsdeler på den samme kroppen. Noen har mange ord for det de tror på, andre har få. Noen er ofte innenfor kirkedørene, andre er der sjelden. Men her finnes ikke kvalifikasjonskrav, karakterer eller rangeringer. Vi er alle like verdige og likeverdige.

Ikke mist troen på kirken. Kirken er mennesker, og mennesker gjør både det gode og det vonde. Jeg håper jeg har gjort en del godt som gateprest for ungdom, men jeg har helt sikkert også skuffet og såret noen. Jeg har da også møtt mange mennesker som reagerer på det kirken har gjort i dag, for noen tiår siden eller i middelalderen. Til det vil jeg si: Bli med på å gjøre kirken til et bedre sted. Bli med på å skape rom for alle. Bli med på å la kirken være et sted hvor vi kan lære av våre feil, og hvor mennesker kan være selv om de ikke er feilfrie. Kirken trenger deg, din stemme, ditt hjerte og dine hender for å kunne bli en bedre kirke.

Gud er alltid større. Ingen ord og ingen bilder kan fullt ut beskrive Gud. Ingen prester og ingen kristne kan stenge henne inne i en boks. Ingen mennesker kan sette grenser for Guds kjærlighet. Når du og jeg har skapt oss et bilde av en gud som vi kan holde på avstand eller hate, er den virkelige Gud alltid større. Jeg har hørt mange ord om Gud gjennom livet, og det har sikkert du også. Ord som har gitt mening eller såret. Men gi ikke opp Gud fordi noen mennesker beskrev henne med ord som du ikke fant mening i. Fortsett å søke, fortsett å la deg overraske over det evangeliene skriver om Jesus.

Kristen tro og tradisjon inneholder fantastiske skatter. Jeg oppdager det stadig, i møte med bibeltekster, i lesning av noe som ble skrevet for 500 eller 1500 år siden, eller i møte med det som praktiseres, tenkes og skrives i kirken i dag: Mellom tomme ord og bilder finnes skatter som gir livet et nytt himmelsk lys. Fortsett å lete! Let i den nye salmeboka, i Bibelen, gi gudstjenesten en ny sjanse. Noe av det du finner, vil kanskje være meningsløst. Men innimellom vil du finne det som hverken penger, status, feriereiser eller gode karaterer kan gi fullt ut: Hjelp til å tro på en Gud som alltid elsker deg og alle mennesker, som har skapt deg til å være til for andre og som er med oss i kampen for en bedre verden.

Jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen Jan Christian

hjerte

 

Reklamer

Forbli medlem – stem for forandring

april 9, 2014

Jeg har forståelse for at enkelte ikke lenger ønsker å være del av Den norske kirke. Å melde seg ut nå kan være en markering på egne vegne.

Men i praksis svikter det de homofile i kirken. Dersom alle som ønsker kirkelig vigsel for homofile nå melder seg ut, fører det bare til at Den norske kirke aldri vil vie homofile. Dersom alle fortsetter å være medlemmer, kan vi påvirke. Dersom alle som vil at kirken skal vie homofile og lesbiske stemmer ved kirkevalget i 2015, vil det være liberalt flertall ved Kirkemøtet om 2 år.

Den som vil bidra til aksept av homofile i kirken har flere virkemidler:

–          Støtt sammenslutningen «Raus folkekirke», som jobbet for å profilere liberale kandidater ved forrige kirkevalg, og som vil jobbe enda sterkere og tydeligere med dette fram mot valget neste år. Inviter alle dine venner som er medlemmer av Den norske kirke til å støtte «Raus folkekirke». https://www.facebook.com/#!/pages/Raus-Folkekirke/165169680226534

–          Meld deg inn i Åpen Kirkegruppe som jobber for lesbiske og homofiles rettigheter i Den norske kirke. Et støttemedlemsskap koster 100 kr i året, vanlig medlemsskap koster 350 kr i året: http://apenkirkegruppe.org/bli-medlem/

–          Lag en påminnelse i kalenderen din på september 2015 slik at du husker at du skal stemme i kirkevalget. Du stemmer inn kandidater til bispedømmerådet ditt, disse møter på Kirkemøtet hvert år, og de velger Kirkerådet som utnevner biskopene. Dersom det blir liberalt flertall i Kirkemøtet, vil det på sikt endre hele kirka. Ved sist kirkevalg stemte 8,8% av medlemmene. Dersom flere av medlemmene stemmer, vil hele Den norske kirke endres.

Vi har greid å løfte en tung stein nesten til vippepunket. Det er ikke rett tidspunkt for å gi opp. Det vil komme kirkelig vigsel for homofile i Den norske kirke, slik vi har fått i Danmark og Sverige. Det forutsetter bare at alt det engasjementet og rettmessige sinnet som nå blant annet kommer til uttrykk på twitter, brukes til å forandre kirken innenfra, ikke til å fordømme den utenfra.

Hilsen Jan Christian


Vi er en kropp. Gi ikke opp.

april 8, 2014

I dag har kirkemøtet, øverste myndighet i Den norske kirke, med knapt flertall sagt nei både til å vie homofile og til å ha en forbønnshandling som anerkjenner homofiles ekteskap inngått på rådhuset. Vi er mange som er skuffet, men vi må ikke gi opp. Dette er ikke tiden for å melde seg ut, men en tid for å melde seg inn og begynne mobiliseringen fram mot kirkevalget i 2015, hvor alle medlemmer kan velge nye representanter.

Til da – her er et utdrag av slampreken holdt på Cafeteatret 27. mars, med noen få presiseringer:

 

En kropp

På gutterommet i Oslo, usikker på kirken, sikker på egen identitet,
kikker på andre gutter på nett,
vet at kjærlighet og forelskelse er vakkert og rett,
kjenner at livet med guttekjæreste ville vært fett.
og tror at Gud alltid ønsker at to skal bli ett,
vil ikke la seg stoppe av lovens alfabet.
Han tar imot brødet, vi blir én kropp.
Kristus døde. La Kristi kropp stå opp.

Kristus døde og Kristi kropp skal leve,
så la oss vende oss bort fra en passiviserende TV.
Glem
alt snakket om å bygge CV.
Gjem
aldri bort en protesterende neve.
Stem
gitaren og la din stemme heve.
Gå i uro
ut på gatene for å kreve
likeverd for de skeve
kom
tilbake til kirkerommet for å be og se

at brødet ble brutt, vi ble ett vi.
Gud er på korsfestedes parti.
Gud vil at døde kropper skal bli fri.
Gud vil det store vi – den store hvite flokk å se!
Tro at det skal skje!
Tro at alle hører med!
Ta imot brødet, vinen, og be
om at vi blir én kropp
én kropp
én kropp
når vi står opp!


Å øve seg på å bli et bedre menneske

mars 17, 2014

Over alt oppfordres vi hele tiden til å forbedre oss. Ungdom i dag møter et sterkere karakterpress enn noen gang. Og slankepresset er over oss konstant. Det kan snart ikke finnes et menneske igjen i denne byen som ikke ser seg i speilet preget av Elixia- og Sats-annonsene tenker: Jeg skulle trent litt mer. Mottoet som før først og fremst gjaldt idrettsutøvere, gjelder nå oss alle: Raskere, høyere, sterkere!

Det er lenge siden jeg så en avis eller et ukeblad skrive om å øve seg på å bli et bedre menneske. Ingen snakker lenger om å øve seg på å gi bort mer av pengene sine. Det er ikke et treningspress i forhold til å bli bedre på å hjelpe ukjente og kjente mennesker rundt seg. Du får ikke et treningsprogram for å tenke bedre tanker om andre mennesker.

Kirka sin fastetid, som er disse ukene fram mot påske, handler om nettopp dette. Øve, øve, øve, ikke for å prestere bedre og fremheve meg selv mer, men for å belaste miljøet mindre, leve mer i nestekjærlighet til andre og få mer rom i eget liv til å ta imot Guds kjærlighet.

Det er mange nok rundt meg og deg som legger prestisje og status i penger, kropp og jobb. Verden trenger flere som tenker helt annerledes: Det viktige er ikke hvor mye penger du har, hvor slank du er, hvor høy utdannelse du har. Det viktige er hvordan du oppfører deg mot andre. At du er til hjelp, trøst og støtte.

Kirka er allerede i gang med en 6 ukers treningsleir. Slenger du deg på?


Den vanskelige fiendekjærligheten

februar 19, 2014

Jeg har av og til snakket med ungdom om fiendekjærlighet. Ungdom har tatt det opp og spurt hva jeg tenker om det. Det sterkeste inntrykket som sitter igjen fra disse samtalene, er at mange av de jeg har møtt har ment at fiendekjærlighet er dumt, meningsløst og selvutslettende. I går leste jeg det samme i Aftenposten: En journalist som mente det var meningsløst å elske sin fiende.

Det er ikke vanskelig å forstå dette synet. I vår tid er vi så drillet i at vi har ansvaret for å skaffe oss et best mulig liv. Meningen med livet er å bli mest mulig lykkelig. Å elske sine fiender ville da være fullstendig bortkastet, kanskje til og med selvutslettende. Hvorfor være god mot de som gjør meg vondt? Hvis jeg elsker mine fiender, kan vel de gjøre hva som helst mot meg? Noen av ungdommene som jeg har hatt kontakt med, har sagt: «Du skal elske de som er gode mot deg, og bekjempe de som er onde mot deg».

Men i kristen tro er det annerledes. Det betyr ikke at du og jeg skal la oss undertrykke, opptre selvutslettende eller tenke at vi ikke har verdi. Kristen tro innebærer nettopp troen på at Gud skal ta et oppgjør med det onde. Det gir trygghet: Om Gud tar oppgjør med de som har vært grusomme mot meg, trenger ikke jeg å ta det oppgjøret. Det utfordrende er at jeg ikke kan kreve at ikke Gud også skal elske de som har gjort vondt mot meg eller andre. Sammen med oppgjøret med det vonde vi mennesker har forårsaket, følger en kjærlighet til den vi dypest sett er. Og den kjærligheten gjelder alle mennesker.

Kristen tro tegner opp et ideal: Å være god mot de som gjør vondt mot oss. Det er det motsatte av selvutslettelse: Det viser veien til ikke å la det onde utslette det gode i oss. Den som gjør godt mot en fiende, hever seg over fienden.

Hvem kan klare å være god mot den som har gjort vondt mot en? Kanskje kan ingen klare dette fullt ut. Kanskje er det bare Gud som kan elske sine fiender. Men du og jeg kan la oss inspirere. Jeg tror vi trenger fiendekjærligheten. Jeg tror vi trenger å spørre:

–          Hvis Gud elsker alle mennesker, hva gjør det med hvordan jeg ser på fienden i skolegården?

–          Hvis Gud elsker alle mennesker, hva gjør det med min innstilling til mennesker som jeg er utrolig uenig med?

–          Hvis Gud elsker alle mennesker, hva gjør det med mitt syn på dem jeg egentlig ikke kan tåle?

 

Hva tenker du? Er det mulig å elske sine fiender?

 


Protester mer!

februar 11, 2014

De siste dagene har det vært massiv protest mot reklamen under TV2s OL-sendinger. Særlig Telenors reklame med «Little Steven» har fått gjennomgå. Jeg tenker: Vi trenger mer protest mot reklame.

Tross at vi bør redusere antall flyreiser av hensyn til klimaet, møtes vi av massive sydenreklamer hele vinteren. Tross at svært mange barn, ungdommer og voksne strever med forholdet til egen kropp, fortsetter vi å omgis av retusjerte undertøysreklamer. Tross at vi må kutte kjøttforbruket (totalt står den globale kjøttproduksjonen årlig for større utslipp en den globale transportsektoren), reklamerer ulike kjøttprodusenter og matprodusenter for kjøtt, kjøtt, kjøtt.

Tross at vi utvilsomt og ubønnhørlig må redusere vårt overforbruk i den enormt rike boblen som Norge er i global sammenheng, møtes vi av reklame på alle arenaer: På buss og t-bane, i gatene, på nett og mobil, på tv, i aviser – overalt. En gjennomsnittsnordmann utsettes daglig for ca 3000 reklameinntrykk. Er det rart vi ikke evner å redusere overforbruket?

Vi trenger en protestbevegelse mot destruktive reklamekampanjer. Selvfølgelig finnes det også reklame som ikke fører til økt kroppshysteri, økt overforbruk og spesifikt klimafiendtlig forbruk. Men alt dette andre, som igjen, igjen, igjen, igjen og igjen oppfordrer oss til en levemåte som fører til økt lidelse for andre mennesker, den må vi protestere mot. Igjen, igjen, igjen, igjen og igjen.

Og som kirke trenger vi stadig å minne oss selv om de enkle og tydelige ordene fra Salme 24:

«Jorden og det som fyller den, hører Herren til,

verden og de som bor der, er hans.»


En unik mulighet!

februar 7, 2014

Har du lyst til å treffe en biskop? Eller to? Eller tolv? Mandag skjer noe historisk i Oslo domkirke: For første gang kan du møte alle biskopene i Den norske kirke på en gang! Du får mulighet til å stille spørsmål og til å mingle med dem. 

Dine spørsmål er verdt å ta på alvor! Som gateprest for ungdom har jeg vært på besøk i mange skoleklasser. Vi pleier å kalle det «grill presten». Ingenting er bedre enn når grundige, gode, spørrende og kritiske spørsmål kan komme opp på bordet, og vi kan snakke åpent om dem. Dette er rett og slett noe av det gøyeste om mest meningsfulle jeg gjør i jobben min. Spørsmålene er som oftest veldig gode, og ofte handler det om de samme spørsmålene som de som skal bli prester må studere i teologistudiet.

Nå er det mulighet for å grille biskopene. Jeg er sikker på at de fleste av oss har spørsmål rundt kirke og kristendom. En del har kritiske spørsmål. En del får ikke kristen tro til å henge sammen. En del vil bare høre hva en biskop, som muligens er et ganske klokt menneske, har å si om en sak. 

Slutter du tidlig på skolen mandag? Kom til domkirken! Har klassen din religionstime fra kl 13 mandag? Ta dem med til domkirken! Lurer du på hva i all verden kirka driver med? Kom til domkirken! Er du veldig glad for jobben biskopene gjør, og har lyst til å si det til dem? Kom til domkirken!

Forhåpentligvis fyller vi domkirka!

Her er tidsplanen for mandagen:

Kl 12: Åpningsgudstjeneste i kirkerommet

Kl 13: Innledning i krypten

Kl 13.45: Enkel bevertning

Kl 15: Arrangementet er ferdig, og ungdomskafeen overtar.